Kabeltrommel kan bli til noe helt nytt

De fleste barn kommer stadig med nye ønsker. Enten det er en leke de har sett reklame av på tv, eller det er en leke bestevennen deres har som også de vil ha. Barn har i bunn og grunn lyst på nye leker hele tiden. Selv om det er fint å kunne gi barnet sitt noe de ønsker seg veldig mye, så er det ikke alltid slikt at man har mulighet til det eller rett og slett ikke vil kjøpe det.

Fortsett å les, fordi her får du oppskriften på en ny løsning. Nemlig, DIY eller gjøre-det-selv! I stedet for å alltid måtte ut i lekebutikkene og handle dyre leker, så kan man bare lage det selv. Smart, ikke sant? Enten man innerst inne er en kreativ sjel som nå kan få utløp for å lage og skape nye ting, eller om man ønsker å bruke mer tid på barna sine, så er det å lage leker til barna selv, en kjempegod løsning og ikke minst givende.

Fra ubrukt, kjedelig kabeltrommel, til nytt og kult bilbane-lekebord

Mange har en gammel kabeltrommel stående i garasjen sin, men er man en av dem som ikke har det, kan man dra til nærmeste gjenbrukstorg hvor man mest sannsynlig vil finne en helt fin og brukbar kabeltrommel. Mange bedrifter blir bare glad for at man kommer og henter kabeltromler som hoper seg opp i bakgården.

For å utføre dette prosjektet trenger man noen få ting. Man trenger en kabeltrommel, maling i forskjellige farger, malerkoster og en sprittusj. Av maling trenger man grønn, svart og hvit, og ellers trenger man tre forskjellige farger av eget ønske. Om kabeltrommelen er oppskrapet og har skarpe kanter, kan det være lurt å finne frem et sandpapir slik at man får pusset kantene og overflatene. Dette kan være en lur ting og gjøre uansett, da det er barn som skal leke på bordet.

Når man er ferdig med prosjektet, skal man sitte igjen med en bilbane på lekebordet, med påmalte bilveier på toppen av bordet, hus rundt søylen i midten, og en bilvei på kanten nede. Før man begynner å male på veiene og husene, kan det være lurt å legge et lag med grunning først, slik at alle fargene blir klare og sterke. Etter at man har grunnet kabeltrommelen, kan man ta fram den svarte, hvite og den grønne malingen. På toppen av kabeltrommelen maler man grønt, rundt søylen maler man hvitt og nederst maler man svart. Til dette kan man bruke en ganske stor malerkost, da man ikke skal male detaljer eller små ting. Man trenger heller ikke være nøye, så lenge de tre flatene er dekket helt med hver sin farge.

I hjørnene, der de tre flatene møter hverandre, kan det derimot være lurt å benytte seg av en mindre pensel, slik at man ikke søler. Når dette laget har tørket kan man bruke en liten pensel og dyppe den i den hvite malingen. Deretter maler man veier på toppen av den grønne malingen. Mal gjerne også en rundkjøring og noen svinger, noe barnet vil sette stor pris på. Barnet får variasjon når det kjører med lekebilen sin på veiene og rundkjøringen. Over den hvite malingen kan man male hus i forskjellige farger, størrelser og stiler, slik at de dekker rundt hele søylen.

Til slutt tar man en liten pensel med hvit maling, eller en hvit sprittusj og tegner små streker på en linje på den svarte malingen slik at det ser ut som en vei. Gjør det samme med en svart sprittusj og tegn inn detaljer i husene, og rundt veien på toppen av bordet.

Lekebordet er nå ferdig, og man og barna dine sitter igjen med et bord som er perfekt til å leke med biler på. Lekebordet blir også en fin detalj i hagen hvor barna leker.

Hvordan lage et huskestativ

Det kan høres ut som en vanskelig oppgave, men et huskestativ er ikke så vanskelig som man skal ha det til. Man skal bare tenke på at dersom man setter det opp utenfor egen hage, vil det være strengere krav til hvordan det er satt opp.

Men til egen hage står man fritt til å sette opp et huskestativ av god kvalitet. Et huskestativ kan lage mye liv til en ellers lite brukt hage. Og har man små barn er et huskestativ et supert alternativ. Det vil kunne brukes i mange år, spesielt om man kanskje tenker å ha flere barn.

Materialer av kvalitet

Dersom man benytter skikkelig materialer av tre vil husken holde i mange år. Det første man må gjøre er å finne en egnet plass for husken. For å få to husker i stativet, kan man bruke 6 stokker med riktig lengde. De bør være minst 3 meter lange. Man må starte med å grave 6 dype hull til stokkene. Da vil de stå ca. 2,5 meter opp. Husk at de skal skrånes ned mot hverandre. Hullene bør være minst 1,8 meter fra hverandre i bredderetningen og 2 meter fra hverandre i lengderetningen.

Stokkene er ganske tunge, så det er fint å få med seg noen andre voksne til å holde stokkene på plass. Når det er på plass i hullene må man fylle med hurtig-tørkende betong.

Gode og sikre materialer

Stokkene kan man på forhånd gjennomboret i endene slik at man kan koble stokkene sammen. Her er det mange mulige måter å gjøre det på. Man kan bruke såkalt lafting å flette stokkene sammen, eller skjære ut slik at de passer inn i et spor. Det er uansett viktig å bore hull slik at man får festet stokkene til hverandre. Man kan også koble stokkene sammen såpass langt ned at den overliggende stokken kan hvile på v-en som dannes. Denne stokken må også festes med store bolter.

Nå skal man lage festene til husken. Det må være kraftige øyebolter festet til den overliggende bjelken. Her må man også bruke skive og låsemuttere for å få det stabilt.

Det er tross alt her man skal feste kjettingen som er festet til dekket i andre enden. Kjettingen må være lagt i plastremmer slik at det ikke er vondt å holde i. Det er viktig å finne gode materialer til dette, og det må ikke være en hurtigvariant, men godt gjennomtenkt. Det er farlig dersom husken skulle falle ned i fart.

Dersom man velger å bruke tau, må det ikke være noe dårlig vare. I tillegg må tauet ha en kause, et slags øye i enden, slik at man kan koble dem til boltene i overliggeren.

Sand under huskestativet

Huskestativet begynner å ta form og det er ikke mye som gjenstår nå. Mange velger å grave ut litt under huskene og legge inn sand. På den måten lander man litt mykere dersom man faller av. Barn kan herje ganske mye og av og til detter de ned og slår seg. Sånn er det og så lenge det ikke gjør noe mer enn litt skrik og det hjelper med litt trøst og en sjokoladebit, så er det ingen fare.

Det viktigste er at huskestativet er bygget sikkerhetsmessig og er barnevennlig. I tillegg hjelper det mye om barna har det gøy og trives med husken. Det kan være smart å prøve husken litt og sjekke at alle skruer og bolter sitter på plass.

I tillegg går det an å montere oppheng til et tau for å klatre i, ordne stige med sklie på den andre siden, eller enda en huske. Det må man finne ut av etter behov.

Nå er barna klare for en tur i huskestativet.

Rennende vann kan være kult å se på

Det er sol og sommer og barna leker og koser seg ute. Men av og til kan det bli oppstand og de begynner å krangle om den minste ting. Det er da gode råd er dyre, for å bevare roen og stillheten som man trenger så sårt. Det er ingenting som blir bra og det er nå man må huske den gode ideen man fikk her om dagen!

Hva med å gjøre noe helt nytt! Kan man bruke de kjente elementene som vann og tyngdekraft, og andre tilgjengelige ting man har rundt seg? Det er det ingen tvil om.

Alt man trenger er en vannkilde, plastflasker, skruer, et skrujern og en vegg man kan feste flaskene på. For rennende vann er både forfriskende både å se og høre på.

Lag den sammen med barna

Dette er noe dine barn kan være med på å lage, og da blir det jo enda bedre. Husk å ta lederrollen, slik at ungene ikke begynner å krangle igjen. La de få hver sine oppgaver og la det gå etter tur.

Men noe må man gjøre selv, slik som å kutte hull i flaskene. Da trenger man en skarp kniv. Så lager man et avlangt hull slik at vannet kan renne gjennom. Det må også være stort nok til at man kommer til for å skru flaskene fast i veggen. Den kan være kjekt å legge an mot en planke slik at flasken sitter bedre. Man bruker to skruer på hver flaske sog vender tuten nedover slik at vannet renner ned.

Begynn helt øverst på veggen, eller et godt stykke opp. Kanskje må barnet som fyller på vann stå på en skammel, men det gjør ingenting, for da blir vannfallet enda større. Så må man lage seg en vei nedover. Det viktigste er at man hele tiden beregner det slik at vannet renner ned i neste flaske. Dette krever litt fin-måling, men barna kan hjelpe til og holde flasken når man skrur inn skruene. Husk at dersom man har naboer, ikke lag hull i veggen! Det er ikke sikkert de synes det er like morsomt med vannfall.

Enden på vannbanen kan være en bøtte, et blomsterbed eller rett og slett en ny flaske.

Legomenn eller andre figurer

Er man riktig kreativ, kan man feste legomenn på flaskene. De har hender som man kan feste i hullåpningen eller lime fast oppå eller inni flasken. Da blir det superkult å se legomennene bli dynket i vann. Man kan selvfølgelig bruke andre leker også.

Man kan tegne bølger eller blomsterenger på flaskene med sprittusj, slik at vannet får ulik farge nedover banen sin. Her er det kun fantasien som betyr noe.

Er man skikkelig fingernem kan man lage en liten dispenser i den øverste flasken, som man fyller med konditorfarge. Når vannet treffer dispenseren, skifter vannet farge.

Hvor lang kan renna bli?

Det er egentlig ingen grenser for hvor langt man vil ta denne vann-veggen. Man kan også bruke gamle kaffekanner, flasker eller andre ting vannet renner på. Man kan koble hageslangen til, og la utløpet gå ned mot blomstene eller hageplantene. På varme sommerdager trenger jo plantene godt med vanning. Da må man uansett huske på å stenge av vannet, slik at ikke hele blomsterbedet flyter over. Det vil nok barna sette stor pris på, men både du og plantene vil nok ikke like det.

For alle…

Dette er en uteleke alle barn kan holde på med i det uendelige uten å bli lei. Husk bare på at her kan det bli mye søl, så ta noen forhåndsregler. Det kan også hende alle de andre barna i nabolaget vil være med. Da må man bare huske på hvem som er sjefen.

Det er ikke sikkert det passer med en oversvømmelse, selv om det er 25 grader i skyggen.

Pyramidedrage i vinden

Det er noe som alle barn elsker å leke med, men som man aldri har når man trenger det. Kanskje er butikken tom for drager for ute blåser vinden som aldri før. God fønvind fra sør gjør at barna er ute hele dagene. I filmen ”Drageløperen”, basert på boken til Khaled Hosseini, ser vi hvordan barn fra Afghanistan leker og konkurrerer med drager i et årlig arrangement. I en ellers brutal hverdag, kunne barna leve seg inn i en annen verden.

Drageflying er noe alle barn bør gjøre. Hvis man ikke vil kjøpe en, hva gjør man da?

Jo, man bygger en pyramidedrage. Det er både morsomt og enkelt. Det fleste tingene har man allerede liggende i huset.

Det man trenger for å bygge denne enkle dragen er:

*24 sugerør

*En lang hyssing

*Sterk tape

*Pakkepapir

*Saks

*Sprittusj

*Tykt papir

Hvordan bygger man dragen?

Første steg er å ta et sugerør og tre hyssingen gjennom. Gjenta det med tre sugerør slik at det dannes en trekant. Knytt så hyssingen sammen. Legg så til to sugerør til og knytt disse fast, men sørg for at det er 5 cm med tråd i hver ende. Man har nå et parallellogram. Man skal legge til enda et sugerør slik at man får en figur i tre dimensjoner. Det høres nok vanskeligere ut enn det er.

Nå skal man klippe ut pakkepapir til to av sidene på dragen. Tape papiret godt rundt sugerørene. Det kan være smart å bruke silkepapir for å redusere vekten, men pakkepapir funker også helt greit. Vi har nå en pyramide med åpen bunn og en åpen side, mens to sider er lukket.

Dette gikk jo greit. Man merker fort at det kan være greit å ha noen litt solide sugerør og at man må være litt fingernem. Det er lov til å ta seg god tid.

For etterpå skal man lage 3 slike pyramider til. Bruk gjerne forskjellig farge på pyramidene slik at dragen får et fargesprakende utseende.

Når man har alle pyramidene klare, må man knytte dem sammen slik at man nå har en toetasjes pyramide.

For å lage en ekstra beskyttelse og vindfang, kan man bruke en bøyelig plastmappe som man klipper til slik at baksiden av pyramiden dekkes. Pyramiden har nå en åpen front, men baksiden og undersiden er lukket med silkepapiret og plastduken. Bruk en tusj til å markere figuren.

Den er viktig å feste hyssingen midt bak på baksiden av pyramidedragen så den står rett i lufta.

Det er mulig man trenger å bygge denne flere ganger, slik at man får en robust drage. Trådendene skjules inni sugerørene eller klippes til. Ikke klipp for langt inn for da kan tråden ryke.

Dette er en oppgave som er enkel og som kan gjøres sammen med barna. Når de har sett og lært ett par ganger, kan de saktens få det til selv også.

Å bruke dragen

Når man er klar er det bare å gå ut i vinden å prøve. Man bør være minst to personer når man skal få dragen til å fly. En holder i dragen, mens en holder hyssingen. Etter nedtelling, løper så den med hyssing opp mot vinden. Den andre slipper dragen. Er man heldige går dragen opp i luften. Å fly drage er alltid spennende, men det er ikke alltid man får det til på første forsøk. Her gjelds det å ha litt tålmodighet og en god drage. Er man riktig uheldig går dragen i stykker. Da må man inn igjen for å reparere skadene.

Det som er fint med dragen er at barna kommer seg ut og kan være oppholdt ganske lenge.

Hvordan lage trehytte

Hva er så bra med å bygge trehytte?

Barn elsker å bygge, men barn har også en tendens til å like å rive ned. Dette er gøy en stund, men når far tenker at det kan være smart å ta leken et hakk videre, kan barn ha stor glede av å bygge en hytte i treet.

Det er både litt skummelt og veldig spennende på en gang, det å bygge ei hytte oppi treet. Man kommer høyt opp, man får bruke hammer og sag, og skape noe som bare voksne menn gjør. Det å bygge trehytte er noe barn kan ha stor glede av og ha minner om i mange år.

Har man først bestemt seg for å bygge hytte, må man forsikre seg om at treet er stabilt og ikke har råtne greiner. Har man en stor eik i hagen med tykke greiner, kan det være et godt utgangspunkt. Men det viktigste er at hytta er trygg og at ikke ungene faller ned.

Før man begynner å bygge trehytte trenger man:

*Trevirke, gjerne gamle, men konstruksjonsbjelker bør være nye

*Verktøy, både hammer og sag, vinkel med mer

*Skruer og spiker

*Målestokk og blyant

*En plantegning

*Et bord med tilstrekkelig saft og boller

*Tålmodighet og pågangsmot

Slik starter man

Man må starte med å lage et holdbart grunnlag, gulvet. Dette må en voksen være med å gjøre, slik at hytta blir trygg. Man kan la bjelkene hvile på de tykke grenene, for på den måten å få et sikkert gulv.

Bjelkene kan også sikres med skråbjelker inn mot stammen og metalltråd.

Et gulv blir stabilt dersom man feste to tjukke bjelker mot nord på hver side, og deretter legger to bjelker oppå mot vest. Deretter kan man legge bjelker rundt som skaper en ramme for gulvet. Deretter er det bare å legge gulvbord oppå.

Stabilitet i trehytta

Husk å lage stabile rammer for vegger og eventuelt tak på trehytta. Når rammeverket er oppe, kan man aktivisere barna. Men først må man vurdere en ting til. Avhengig av hvor høyt oppe hytta skal være, kan det hende man trenger noe å stå på. Ungene må også komme seg opp, så da kan man begynne med å montere en stige eller taustige. En stige er enkelt å bygge. Husk at en taustige er veldig kult, for den kan barna trekke opp etter seg slik at ingen kommer seg opp til tre-indianerne. Derfor er det også kjempekult å ha inngangen i gulvet. Men det må man finne ut ved å se på plantegningen og forholdene rundt seg.

Assistanse fra voksne

Med assistanse fra deg, kan de hamre trehyttas veggbord og tak. Og er de riktig heldige kan de bruke batteridrevet skrutrekker for å feste bordene med. Her kan man velge å bruke gamle bord man har liggende eller noe billige trevirke på den lokale trevaren. Passer ikke bordene må barna sage til dem selv. Da må de ned på arbeidsbenken, måle opp og merke av, bruke vinkelen og sage. Her ligger det masse læring. Det er litt skummelt, så det kan være lurt å sende mamma på en shoppingrunde eller kafebesøk.

Man kan pynte hytta med sjørøverflagg eller dødninghode, montere kikkertfeste og ha walkietalkie i hytta.

Har man et helt perfekt tre, kan man i tillegg kjøpe en sklie på en tilegnet forretning og montere mot en veldig kraftig grein eller et feste man har laget til. Denne må være hundre prosent stabil.

Når barna er med, vil de lære seg å bruke kroppen fysisk, tenke strategisk og bidra med bygging. Det er ingenting som er bedre når barna selv har skapt noe.

I tillegg til at barna får prøvd seg på bygging og snekring, har også barna et oppholdssted de kan bruke mange år fremover. En trehytte går sjelden av moten og vil være populært som lekeplass i lang tid.

Sandkasse – Hvordan lage

Ting å tenke på før man lager en sandkasse

Barn elsker å leke i sanden, og fedre elsker å bygge ting. Det er sjelden noe som er for vanskelig, noe som barna setter pris på. Det er bare å klappe sammen noen ”to-toms-fir” og fylle opp med noe sand fra arbeidsplassen. Men kanskje skal man tenke seg grundig om når man lager en sandkasse. Det er mange ting som kan gå galt og som kan gjøre til at sandkassen i hagen blir en stor fiasko som ingen vil leke med. Det er dessuten mange tips om hvordan man bygger sandkasse selv, på markedet, men ikke alle forslagene er like gode.

Plassering av sandkasse

Det kan være smart å sette opp sandkassen på et område fritt for trær og busker. Står den for nære vil man bli invadert av både insekter og blader som faller fra trærne. Samtidig kan det være greit å tenke på solforholdene. Plasser sandkassen slik at man ikke steker i sol hele dagen, men her til lands er vel det sjelden et problem. En parasoll kan gjøre underverker dersom sola står høyt på himmelen en vakker sommerdag.

Forarbeidet

Når man har funnet den perfekte plassen, må man grave en kvadratisk grøft på ca. 20 cm dybde. Størrelsen bestemmer man selv etter hvor stor sandkasse man trenger. Tenk ut dette i forhold til hvor mange barn som kommer til å leke i sandkassa. Rimelig størrelse vil være 3m*3m. Det finnes mange ferdigprodukter på markedet, men disse er ofte veldig små. Det er greit at man har plass til å sitte en voksen i sandkassa eller på treverket.

Byggingen

Til sidene på sandkassa kan man bruke 18*148, 22*148 eller noe i den duren. Husk på at impregnerte bord inneholder giftstoffer, så det kan være greit å bruke et naturlig produkt som er slitesterkt. Trebord som lerk eller eik er sorter som kan anbefales. Da vil ikke små barnekropper ta skade av giftstoffer fra trevirket. Lag så en kasse av 3 meter lang bord (totalt 12 meter), ved å bruke terrasseskruer. Det er viktig at hjørnene er i vinkel.

Deretter slå ned ”to-tom-fire” i hvert hjørne. Disse kan være mellom 20-30 centimeter lange. Dette utgjør rammen som man senere fester kassen i. Man kan også velge å slå ned 48*98 midt på hver lengde og feste dem i kassen for å styrke konstruksjonen. Alle 48*98 må være like lange og stå godt ned i jorda, slik at de holde på kassen.

Når kassen er på plass, må man fylle sandkassen med 5-6 trillebårlass med pukk. Deretter legger man på fiberduken, og så fyller man opp med sand. Det beste er å bruke sand fra stranda, men pussesand går også fint. Husk at industrisand kan inneholde kjemikalier, så ikke ta noen snarveier når det gjelder sanda. Man trenger mellom 1000-1500 kg sand til denne sandkassa.

Toppbordene må skråskjæres i endene før man legger dem på. Dersom kassen er kvadratisk vil bordene passe utmerket. Med skråfalsen vil også toppbordene være mer stabile. Her kan man gjøre mange tiltak for å sikre bordene, som for eksempel å forsterke med vinkler. Husk at kantene kan bli spisse, så det kan være lurt å legge på et gummibeslag eller pusse dem ned.

Uvedkommende i sandkassa

Det er ikke hver dag en sandkasse brukes, men det er en super lekeplass for små barn. Men også katter og fugler elsker sandkassa, også for å gjøre fra seg. Derfor kan man vurdere å lage et lokk. Her finnes det mange muligheter. Man kan bygge et av trevirke. Enten en del, eller to deler som skyves bort til hver side. Man kan bruke en presenning. Den bør passe med sandkassen, eller man må kunne feste den slik at ikke dyr kommer til.

Nå er det bare å fylle sandkassa med leker, bøtte og spade. Dette er en flott sandkasse de fleste klarer å lage uten problemer.

Den ultimate hinderløypen

Når ungene har tatt over styringa på tv-skjermen, er uforskammede og late, kan det være lett å ty til kjeft og smell. Det at barna har blitt slik, har med at de ikke vet om noe annet, og foreldre flest tror at barn skal lære seg å leke selv. Dette er en gedigen misforståelse. Barn trenger akkurat som alle andre, både veiledning og rettledning.

Før i tiden, da vi var unge, i de harde 80-årene og 90-årene, da var vi ute å lekte. Helt på egenhånd og hele dagen. Også var det noen eldre unger der ute som viste oss hvordan vi skulle leke, enten det var gjemsel, spille fotball, cowboy og indianer, klatre i trær også videre. Barn trenger å settes i gang.

I dag har det blitt sånn at barna truer de voksne med å ringe barnevernet dersom de ikke får viljen sin, og det er en helt gal retning å gå. Hvorfor det har blitt slik, kan man diskutere i lange dager og netter. Ofte tar mor barnas side i diskusjoner og ikke far sin side, og dermed har man en maktbalanse som er skeiv. Det er overhode ingen grunn til at barn som ikke vet sitt eget beste, får styre som de vil.

Derfor hjelper man dem i gang. Bli med ut. Lag en hinderløype.

Hvordan lage hinderløype?

Det som er bra med en hinderløype, er at man har alt man trenger i bua eller garasjen. Med hinderløypa får ungene teste koordinasjon, balanse og styrke, noe alle barn trenger hundre ganger mer enn å se film på et nettbrett.

Avhengig av hvor små barna er, kan man velge å ha hinderløypa i hagen eller ta den med ut i skogen. Har man en liten sti i nærheten, hvor man ikke sjenerer andre, så kan man bruke den. Det er viktig at man får litt lengde på løypa, slik at det tross alt blir litt utfordring.

Ringspillet som barna ikke leker med lenger, kan være deler til det første hinderet i løypa. Enten kan man velge å bruke selve spillet slik det er, eller man kan legge ringene utover slik at det er om å gjøre å hoppe fra ring til ring.

Etter en liten runde i løypa kommer man til et hinder man kanskje ikke skjønner noe av. En stol med et teppe over. Oppgaven blir å krype under stolen raskest mulig, mellom stolbena. Her må man bruke fantasien. Kanskje har man tre stoler med litt avstand slik at det store teppet dekker alle stolene. Eller kanskje stolene står i sikksakk slik at det blir vanskeligere å finne utgangen. Her er det kun fantasien som setter begrensinger.

Løypa går videre til man møter en planke som ligger på en kasse. Planken og kassen må være stabile og ikke pil råtne, ellers så kan barna skade seg mer enn nødvendig. Det er jo ikke meningen. Oppgaven blir å balansere bortover på planken og komme seg over kassen uten å falle ned. Faller man ned fra planken, må man gå tilbake og begynne på nytt.

Løypa svinger seg tilbake mot huset, gjennom kratt og over steiner. Fra en grein over bakken henger et tau. I enden er det en god knute, slik at den lager en slags klump. Dette tauet må være ganske tjukt. Her kan målet være å lande i rokkeringen som ligger noen meter unna. Man kan ta sats fra steinen ved siden av stien.

Nå er det siste innspurt. Inn gjennom porten, og fram til målstreken, som er laget av et hoppetau, eller 17-mai flagg på hver side.

Det kan hende man må være både sekundant, heiagjeng, opprørspoliti og sykepleier samtidig denne kvelden, men man slipper at barna sitter inne og klager i finværet.