Barn skal ha det moro, men alle barn roter det til en gang i blant, en oppdragelse basert på frykt anerkjenner ikke dette. Foreldre har en tendens til å klandre seg selv, når barna deres viser «dårlig» oppførsel. Katherine Reynold Lewis, forfatter av boken De gode nyhetene om dårlig oppførsel, sier at ideen om at barns atferd er en refleksjon av deres foreldre, fører til en oppdragelseskultur hvor foreldre gjennom bruk av trusler og straff, fremkaller frykt hos barna sine for å kontrollere de.
Men alle barn roter det til. Det er en del av å lære selv-kontroll og hvordan man skal oppføre seg i gitte situasjoner.
Adferdsendring og forhandlingsmetoder
Foreldre bør styrke relasjonen til barna sine, før de effektivt kan fokusere på adferdsendring. Videre kan man lære fra forhandlingsmetoder. For å oppnå en vinn-vinnsituasjon i forhandlinger, må man gi den andre personen så mye man kan, samtidig som man oppnår det man selv ønsker. Om foreldre ønsker å endre en adferd, må de forstå grunnen til adferden. Eksempelvis, mor oppdager at lillebror leker i hagen med stjålet snus som bror har kjøpt på snusdirect. Hva ønsket lillebror å oppnå med denne handlingen? Være slem mot bror? Ønsket han å føle seg eldre? Eller ønsket han kanskje å være som broren sin?
Forventninger, språk og tonefall
Ikke snakk ned til barnet ditt. Forskning viser at barn gjerne viser en bedre adferd dersom foreldrene fremsnakker, viser at de stoler på de, og at de har høye forventninger. Du bør gi dem respekt for å fortjene din autoritet. Fokuser på relasjon mer enn opplæring. Tenk at du entrer deres verden og lærer av dem, snarere enn at de entrer din og lærer av deg. Vær også bevisst på tone og språkbruk. Unngå å forelese, still heller åpne spørsmål, hvor du gjerne bruker ord som: «Hvorfor gjorde du dette?» Hvilke andre måter er det mulig du heller kunne reagert på?