Balanseløype

Små barn i hagen trenger å utfolde seg og øve på de motoriske bevegelsene. Hva er da ikke bedre enn å ha en egen balanseløype i hagen. Balanseløype er vel kanskje et annet ord for hinderløype, men i denne løypa er det balanse som står i fokus.

Balanseløypa kan ha ulike nivå, ut fra hvor små barna er. Etter hvert kan de prøve seg på de litt mer krevende utfordringene. Derfor er det greit å dele inn løypa i flere deler.

Del 1. For de minste balansekunstnerne

Denne delen består av trestubber, altså noen kraftige sådan. Tre-stubbene må vatres og skjæres plant slik at de har en rett flate å tråkke på. Stubbene skal deretter ha ulik høyde, slik at barna må variere høyden på tråkket. Tre-stubbene skal stå tett i tett, og forme en slange av stubber bortover hageplena. Det er greit at det er litt god plass. De høyeste stubbene trenger ikke være mer enn 30-40 cm over bakken, mens de laveste kan være 10-15 cm. Da både bølger den opp og ned samtidig som den svinger seg som en ål.

For å få til denne balanseløypa må man ha en del stubber. Disse kan man fjerne barken på, eller la det være. Det viktigste er at stubbene har en god flate å tråkke på. Selve banen er tre-fire meter lang alt etter som man har god tilgang på stubber. Det holder nok ikke å bare sette opp stubbene løst på plena, men man bør grave dem litt ned i jorda. Man kan legge hardpakket jord rundt stammen, og legge over litt singel eller noe større grus. Det kan være lurt å tenke på at barnet skal komme ned igjen på andre siden, slik at starten og enden er så lavt at barnet lett kommer seg oppå. Jo mer svingete den er, jo artigere er det, og jo bedre balansetrening får barnet.

Man kan også sette opp stubbene med litt avstand, men for de aller minste bør det ikke være for vanskelig.

Del 2. For de mellomstore

En skikkelig balanseovergang er ypperlig for de mellomstore barna. Denne kan lages av solid trevirke, gjerne i dimensjonen 48X98 eller noe rundt der. På denne må man både klatre opp på enden selv, eller man kan bruke en stol å stå på de første gangene. Stativene består av to kraftige bjelker eller stokker som man krysser, slik at man kan legge en stokk over. Stokken kan være rundt 2 meter lang. For å lage beina, kan man enten sage ut et spor, slik at den andre bjelken passer inn. Her må man feste med kraftige skruer, og gjerne en bjelke-sko. Husk at de skal tøle mye belastning over tid. Bor hull til skruefestene i stokken, eller bjelken som ligger over.

Del 3. For de største barna

Barn lærer fort, men noen apparater passer best for de litt større barna. Stativet kan ligne på apparatene som voksne trener styrke i, og barn kan utfolde seg i. Det kan være et stativ med flere stiger, trapper, steder der man må bruke hele kroppslengden for å komme over også videre. Et parkour-stativ består at tynne stokker. Som trappetrinn kan man enten bruke stokker, eller jernstenger. Disse kan man finne på søppeldynga eller kjøpe på trevarehandelen. Den første delen skal man klatre helt opp stigen, for deretter å åle seg videre bortover på en stang som henger fra toppen av stigen og bort til neste del. Man kan enten velge å fire seg bortover, eller slenge seg fra med hendene. Vel over på den andre siden, skal man balansere over til et stativ, hvor det er festet klatretau slik at man kommer seg ned.

I balanseløypa finner man utfordringer for liten og stor.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *